Hva er sorggrupper?

Sorggrupper er en viktig form for rehabilitering etter dødsfall, og en vanlig formalisert måte for etterlatte å møtes på. Etterlatte møtes regelmessig, deler erfaringer og hjelper hverandre videre. Gruppene har gjerne en eller flere ledere, og består vanligvis av mellom 5–10 etterlatte. Her kan man snakke om det man har opplevd og den man har mistet, og ventilere reaksjoner og problemer av forskjellig art. Tema og innhold kan variere mellom å følge en strukturert mal med tema knyttet til rekkefølge og tid, eller å tilpasses mer gruppemedlemmenes ønsker om tema.

Hva kan du forvente av deltakelse i en sorggruppe?

For mange kan tanken på å dele personlige og private opplevelser i en gruppe være ubehagelig. Andre etterlatte fremhever spesielt at den gjenkjennelse og identifisering man føler med å møte andre som er i samme situasjon er det viktigste med sorggruppedeltakelse. Her kan man dele følelser og uttrykke sin sorg sammen med noen som ”virkelig forstår”, og de vonde opplevelsene anerkjennes og får plass. Man kan både gi og få gode råd og informasjon, og det kan også gi livsmot og håp ved at man ser og hører at det er mulig å komme videre i livet etter dødsfall.

Ulike typer sorggrupper

Vanligvis skilles det mellom tre hovedformer for sorggrupper. Det finnes mange undertyper og samarbeidsformer av disse hovedformene.

• Terapeutiske grupper er gjerne ledet av fagfolk som har særlig kompetanse om gruppeprosesser, sorgarbeid, krise- og traumereaksjoner. Gruppene har gjerne en problemløsende tilnærming, og lederen vil også ha et klarere ansvar og større mulighet for å vurdere den enkeltes behov.

• Faglig styrte grupper har ofte kombinasjon av flere faggrupper som ledere. Man har en faglig begrunnelse for ledelsen, men trenger ikke å ha en terapeutisk målsetting for gruppen. Lederen har gjerne noe kompetanse om gruppeprosesser, sorgarbeid og krise- og traumereaksjoner.

• Likemannsgrupper (selvstyrte grupper) er gjerne ledet av frivillige eller andre etterlatte (også kalt likemann). Man finner også rent selvstyrte grupper, som gjerne ikke har gruppeledere. Dette er mer treffpunkt mellom etterlatte, og tjener sosiale støttefunksjoner som kan være et supplement til sosial nettverksstøtte og faglig oppfølging.

I tillegg til disse hovedtypene finner vi også andre typer sorgstøttetilbud, som er løsere organisert enn sorggrupper. Dette er åpne møteplasser der man gjerne ikke trenger å melde seg på i forkant. Eksempler på dette kan være sorgkafeer.